I Sør-Afrika bodde vi i Johannesburg som var kjent for mye kriminalitet. Der fikk vi bønner til frokost hver dag. WASABI er verdens BESTE restaurant. Akkurat som på serien Kickin`it, Bobby Wasabi. Vi dro på fornøyelsespark der jeg tok min første loop på berg og dalbanen KULT! Vi dro på et Museum som het “Apartheidmuseet”. Der fikk vi vite om systemet som skilte svarte og hvite i Sør-Afrika i mange år. Så besøkte vi NELSON MANDELAS hus. Han var veldig annerledes enn de andre svarte som bodde der. Han kjempet i mange år for å få hvite og svarte i lag. Men han måtte sitte 27 år i fengsel for meningene sine. DET ER URETFERDIG DET!!!

Vi tok tog fra Victoria-fallene til Bulawayo. I Bulawayo kjørte vi taxi for å komme til huset vi skulle bo i. Det tok ganske LLLLAAAANNNNGGGG tid. Når vi endelig var fremme til huset oppdaget vi at huset der var mye større en huset vårt. Vi møtte en trivelig dame som het Ellen. Hun hadde vokst opp uten sine egne foreldre. Fordi hun hadde en mor som var mørk og en far som var hvit så ble de splittet opp da hun var baby. Hun fikk heldigvis etter hvert en familie. Og nå sier hun at det ikke er noe vits å bli sur og gammel for ting som allerede har skjedd. Jeg møtte en vakthund som var veldig ivrig og søt. I Bullawayo var det mange gamle trær og fin natur. Vi var i en stor park hvor dette treet som jeg kunne klatre i sto. Her spiste jeg også verdens beste friterte banan.

Vi reiste med tog til Hong Kong fra Guilin i Kina. Emeric hadde chattet med en som heter Zinni eller Zang Wai Sem, som hun hette på Kantonesisk. Hun hadde gått i klassen til Emeric i Trondheim året før. Hun og familien ville vise oss de kuleste stedene i Hong Kong. Hun hadde en venninne som het Jessy. Jessy kunne ganske mye Norsk for hun hadde også bodd i Norge. De viste oss en KJEMPEBUDDA som hadde et museum inne i seg. Og på et sted som heter “The Peak”, der hadde vi utsikt over hele byen. Vi spiste en falsk dessert som så ut som en BÆSJ. Huff!!!

Da vi kom til Zambia måtte vi reise med bil for å komme til Lusaka, byen vi skulle bo i. Vi bodde på et hotell som heter Raddison Blu. TV-en var slått på når vi kom inn døra til rommet. Utenfor døra sto det velkommen! Neste morgen fikk vi den  beste frokosten jeg har smakt NAMM og etterpå badet vi i det fine badebassenget. Vi reiste videre til Livingstone og Victoria-fallene. Jeg spiste også tusenbein der… Det var ekkelt, seigt, forferdelig… Jeg tør ikke si mer. På Victoria-fallene så vi mange aper og regn-buer og Emeric hoppet i strikk!!! Det føltes ut som om det regnet på grunn av fossen som var kjempe-stor og lang. Da vi skulle videre over grensa til Zimbabwe, gikk vi over brua der Emeric bungee-jumpet, og inn i Zimbabwe.

I Tanzania er det ca.50 millioner mennesker ca.10 ganger så mye som i Norge. De snakker Swahili og Engelsk og pengene de bruker heter Amerikanske dollar og Tanzanianske shilling. Det var mange Bavianer som hadde litt forskrudde rumper. Nesten hvert sted vi dro var det aper og babyapene hang seg rundt mammaen og pappaen sin mage. Vi så på at noen laget kaffepulver, og mange banantrær. Vi dro også til en superfin foss. Vi dro med nattog til Zambia og jeg og mamma måtte dele seng.

Vi våknet tidlig på morgenen jeg var kjempetrøtt mens mamma spiste Nero. Vi skulle dra til Serengeti for og se på ville dyr. Vi så løver, sebraer, villsvin, hyener, antiloper, bavianer og mange andre dyr. Første natten når vi skulle ligge i telt kom ikke sjåføren med teltet. Han hadde fått motorstopp på veien til Serengeti. Det kom noen og reddet han etter vært. Vi fikk låne et telt. Det var hyener og slanger utenfor teltene. Vi møtte en svensk dame inn på doen og hun var veldig trivelig. Vi fikk veldig god mat fordi vi var vegetarianere da. Etter vært når vi dro til en annen leir var det bare arabisk do som betyr at det bare var hull i gulvet å tisse i. Æsj. Bjørnis var med på oppdrag. 🙂

Vi tok mini-fly fra Dar-Es-Salaam til Zanzibar. Jeg trodde det skulle bli veldig ekkelt, men det var kjempeartig. Vi så en ganske uvanlig by og en nydelig solnedgang. Når vi dro over havet dro vi så lavt at vi hadde et vindu halvt åpent. Vi måtte ikke ha oksygen og det var bare plass til ca. 10 stykk i flyet med 1 pilot. Når vi kom til Zanzibar kjørte vi ca. i 1 ½ time før vi kom til villaen vi skulle bo i. Jeg møtte 3 jenter og en lillebror vi fant opp sandballkrig og det var mange som ble med. Regelen var at vi skulle kaste på føttene og ikke noen andre steder. Men når noen gutter ble med, kastet de i ansiktet og i håret mitt. Det var kjempeartig, men vi ble veldig skitne og måtte dra ut i havet for å vaske oss etterpå

.